Konstruksjonsbygging

I leksjonen "Tenkeverktøy 2" ble jeg introdusert for dataspillet Bridge Construction Set. Dette går ut på å bygge en bro med et gitt beløp. Broen skal bygges så billig som mulig, men den må i tillegg være konstruert slik at den er kjørbar. Dette testes etter du har bygd broen. Som du ser på bildet har jeg fullført en bro, og neders i bildet står det "TEST PASSED", altså har jeg bygd en bro som ikke raste sammen når toget kjørte over (dette er ikke første forsøk ;)).

I skolesammenheng vil dette være konstruktivt spesielt i naturfag. Elevene skal etter 4. årstrinn i dette faget innen teknologi og design kunne

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre (LK06)

Jeg ser for meg at dette vil passe godt inn som en del av et prosjekt i naturfag, hvor man har kort og enkel teori om konstrukjoner, konstruerer et byggverk med hendene og konstruerer broer ved hjelp av Bridge Construction Set. Gjennom konstruksjonene samtaler man om hva man lager (hypotese, gjennomføring, konsklusjon).

Forskning Viser Nr. 7 viser til utfordringer lærerne har ved å integrere dataspill i skolen. For å lykkes med dataspill i skolen må noen punkt være tenkt gjennom i følge Forskning Viser Nr.7. Disse er:

• Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
• Spillene tilpasses elevsammensetning.
• Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
• Det må være gode læringsrammer.
• Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg.

Man må videre tenke gjennom hva elevene skal lære gjennom spillet, hvordan man skal benytte det i undervisningen og hvordan skolen forholder seg til dataspill i undervisningen.


Kilder:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Online] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf [Lastet opp 26.mars 2010]

IKT og tilpassa opplæring

I følge Kunnskapsløftet har alle elever krav på tilpasset opplæring (LK06). Dette stiller krav til lærernes undervisning. Læreren skal se den enkelte elev og den totale gruppe. Kan vi med hjelp av IKT enklere praktisere tilpasset opplæring? Ja, vil jeg som DKL-student absolutt påstå. Jeg ser IKT som et hjelpemiddel hvor lærer har mulighet til å differensiere undervisningen. Dette på alle nivå som Kunnskapsløftet krever:

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og
utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse (LK06).

IKT kan også fungere som en god motivasjonsfaktor for elevene i undervisningen. Dette er en mulighet for de å bringe kunnskaper de har fra fritiden inn i skolens arena. I tillegg er dette en gylden muligehet til å reflektere over egen IKTbruk og egen nettvettpraksis for elevene.

I høst lagde jeg en RLEtest i Excel, denne kan godt brukes som hjelpemiddel i undervisningen for at elevene kan sjekke sin egen kunnskap. i en slik sammenheng ville hver enkelt elev hatt en egen og konkret oppfatning av egen kunnskap. Dette er likevel en noe enkel måte å bruke IKT på, det finnes mange andre muligheter for å bringe IKT inn i undervisningen med tanke på tilpasset opplæring. I leksjonen om tilpasset opplæring fulgte en tabell over ressurser man kan bruke i tilpasset opplæring. De fleste koster penger, men man kan prøve det ut i 30 dager først. Da får man virkelig testet ut om det er verdt å bruke penger på. Noen av disse programmene er: CD-ORD, LingDys/LingRight, TextPilot og Inspiration(trykk på navnene for å komme til deres nettsider).

Tilpasset opplæring er en utfordring, men IKT som hjelpemiddel gjør det allefall ikke vanskeligere.

Digital kompetanse

På forumet inne på norsknettskole hadde Anne-Lise lagt ut en link fra Delte meninger. Den finner du her. Mens jeg leste artikkelen kom jeg til å tenke på de nye utfordringene vi har med tilpasset opplæring i forhold til digital kompetanse. (Det var vel ikke det artikkelen handlet om, men det var dette jeg kom til å tenke på.)

Det er viktig med tilpasset opplæring ved opparbeiding av digital kompetanse. Jeg tror at det som lærer er lurt å ha tabellen til Krumsvik om Digital Danning (finner tabellen i leksjonen Sosial Web 1, s. 8. Hvis det er noen som leser bloggen som ikke er student på DKL, finner du tabellen i Otnes sin bok: Å være digital i alle fag. Siste kapittel i boka er skrevet av Krumsvik) i bakhodet, for å kartlegge elevenes digitale kompetanse. Har læreren kompetanse om hvor elevene ligger i denne tabellen, har han mulighet for å dele inn i grupper i klassen etter dette. Ved å blande ulike nivåer i en gruppe når man bruker digitale verktøy for å nå faglige mål, har de med sterk digital kompetanse mulighet for å brukes som støttende stillas (Bruner) for elevene med mindre digital kompetanse.

Utfra dette ser jeg Krumsvik sin modell som nyttig for å kunne opparbeide digital kompetanse hos elevene, på en best mulig måte.