Sammensatte tekster i skolen

Sammensatte tekster er en tekstform som har fått mer plass etter inntoget av internett. Kunnskapsløftet har som hovedområde innen faget norsk, en egen kategori om sammensatte tekster. Her forklares begrepet sammensatte tekste som "et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk" (Kunnskapsdepartementet 2006[online]). Begrepet går igjen i flere mål innen norskfaget på alle trinn. Samtidig er digital kompetanse en av de fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006 [online]). Disse målene kan vi kombinere ved hjelp av noen av de mange flotte verktøyene som ligger gratis og venter på oss på internett.

Nedenfor finner du linker til noen av verktøyene jeg har blitt kjent med i løpet av våren:

• Glogster (en digital veggavis, enkel å bruke, og mulighet for egen konto som lærer med oversikt over elevenes glogstere, du finner eksempel på en Glogster i et gamlere innlegg på bloggen)
• Prezi (presentasjonsverktøy i likhet med Power Point, enkel å bruke med oversiktlig verktøy, fremvisningen blir meget innbydende, du finner eksempel på en prezi i et gamlere innlegg på bloggen)
• Google Dokumenter (Dette verktøyet har jeg brukt gjennom hele studiet, både til samskriving og for å skrive individuelt. Opprett en googlekonto, og se over de forskjellige mulighetene du har her. De er mange!)
• Wikispaces (Her kan du opprette en egen wiki, hvor du lager den enkel eller omfattende. Eksempel på et wikispace finner du her)
• Blogger (lag din egen blogg, eksempel er bloggen du nå leser)
• Photostory (Last ned programmet på din datamaskin, og legg inn bilder, tekst og lyd. Du kan laste ned norsk versjon. Enkelt og oversiktlig verktøy, som med hell kan brukes også i barneskolen)

Siden studiet jeg nå går er "Digital kompetanse i læring (DKL 102)", har jeg lest en del teori om digitale verktøy og generell teori om digital kompetanse. I denne sammenheng vil jeg anbefale en av bøkene jeg har lest. "norskboka.no", skrevet av Leif Harboe er en knallgod bok. Den er informativ, lettlest og spennende. Skal du lese en bok om bruk av internett i skolen, velg denne!


Kilder:
Kunnskapsdepartementet (2006) 1 "Læreplanverket for Kunnskapsløftet [Online]. Tilgjengeleg frå:http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1001576&visning=2[lastet ned 23.april 2010]

Google Sites

I forbindelse med M2 oppgaven opprettet min studiegruppe og jeg en Google Site for bruk på 7.trinn om Vikingtiden. Klikk her for å se på nettstedet.

Vi har nå kommet til veis ende i dette studiet, og da passer vel linken som vi fikk i siste leksjon bra her ;)

Netvibes

I forbindelse med leksjonene om informasjonskompetanse har jeg laget et nav for 7.trinn ved hjelp av Netvibes. Dette er et kjekt verktøy å bruke som startside og utgangspunkt når man jobber med Internett. Dette gjelder spesielt for de skolene som ikke har en digital læringsplattform. Vår skole har ikke det, og jeg vil derfor prøve å benytte meg av Netvibes i undervisningen.

Fremside:










Fanen med temaet kildekritikk:











Fanen med temaet samfunnsfag:












Link til min Netvibes her.

Kildekritiske elever

Gjennom leksjonene om informasjonskompetanse ble vi kjent med Tord Høiviks artikkel om informasjonssøking, og kvalitetssikring av dette. Han mener ansvaret for kvalitetssikring av nettbaserte ressurser ligger hos voksne fagfolk. I tillegg mener han at undervisning i kildekritikk bør være konkrete oppgaver istedet for generell undervisning i temaet (Høivik 2008, s.35).

Jeg er enig med Høivik i det han sier om kvalitetssikring. Uerfarne nettbrukere ser ikke på informasjonen man finner på internett med samme kritiske øyne som en godt vant nettbruker. Derav må elevene få tilgang til linker og kilder ved hjelp av andre mer erfarne, før han selv slipper seg løs i internettverdenen. Det blir det samme som at vi svømmer med svømmeringer, før vi svømmer uten hjelpemidler.

For å hjelpe elevene på vei i nettverdenen, kan en utforming av et informasjonsnav være et godt verktøy. Et eksempel på dette er Netvibes, et gratis nav, hvor du kan lage din personlige startside til internett.

Etterhvert som elevene lærer seg teknikker for hvordan de skal finne pålitelige kilder, trenger ikke elevene samme rammene i undervisningen. Målet er at elevene selvstendig skal kunne utøve kildekritikk, men for å lære dette må vi hjelpe dem frem. Et eksempel er min egen Netvibes. Dette vil jeg si mer om i neste innlegg.

Kilder:
Høivik, T. (2008) Fire veier til kvalitet -Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1, 2008

Konstruksjonsbygging

I leksjonen "Tenkeverktøy 2" ble jeg introdusert for dataspillet Bridge Construction Set. Dette går ut på å bygge en bro med et gitt beløp. Broen skal bygges så billig som mulig, men den må i tillegg være konstruert slik at den er kjørbar. Dette testes etter du har bygd broen. Som du ser på bildet har jeg fullført en bro, og neders i bildet står det "TEST PASSED", altså har jeg bygd en bro som ikke raste sammen når toget kjørte over (dette er ikke første forsøk ;)).

I skolesammenheng vil dette være konstruktivt spesielt i naturfag. Elevene skal etter 4. årstrinn i dette faget innen teknologi og design kunne

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre (LK06)

Jeg ser for meg at dette vil passe godt inn som en del av et prosjekt i naturfag, hvor man har kort og enkel teori om konstrukjoner, konstruerer et byggverk med hendene og konstruerer broer ved hjelp av Bridge Construction Set. Gjennom konstruksjonene samtaler man om hva man lager (hypotese, gjennomføring, konsklusjon).

Forskning Viser Nr. 7 viser til utfordringer lærerne har ved å integrere dataspill i skolen. For å lykkes med dataspill i skolen må noen punkt være tenkt gjennom i følge Forskning Viser Nr.7. Disse er:

• Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
• Spillene tilpasses elevsammensetning.
• Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
• Det må være gode læringsrammer.
• Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg.

Man må videre tenke gjennom hva elevene skal lære gjennom spillet, hvordan man skal benytte det i undervisningen og hvordan skolen forholder seg til dataspill i undervisningen.


Kilder:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Online] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf [Lastet opp 26.mars 2010]

IKT og tilpassa opplæring

I følge Kunnskapsløftet har alle elever krav på tilpasset opplæring (LK06). Dette stiller krav til lærernes undervisning. Læreren skal se den enkelte elev og den totale gruppe. Kan vi med hjelp av IKT enklere praktisere tilpasset opplæring? Ja, vil jeg som DKL-student absolutt påstå. Jeg ser IKT som et hjelpemiddel hvor lærer har mulighet til å differensiere undervisningen. Dette på alle nivå som Kunnskapsløftet krever:

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og
utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse (LK06).

IKT kan også fungere som en god motivasjonsfaktor for elevene i undervisningen. Dette er en mulighet for de å bringe kunnskaper de har fra fritiden inn i skolens arena. I tillegg er dette en gylden muligehet til å reflektere over egen IKTbruk og egen nettvettpraksis for elevene.

I høst lagde jeg en RLEtest i Excel, denne kan godt brukes som hjelpemiddel i undervisningen for at elevene kan sjekke sin egen kunnskap. i en slik sammenheng ville hver enkelt elev hatt en egen og konkret oppfatning av egen kunnskap. Dette er likevel en noe enkel måte å bruke IKT på, det finnes mange andre muligheter for å bringe IKT inn i undervisningen med tanke på tilpasset opplæring. I leksjonen om tilpasset opplæring fulgte en tabell over ressurser man kan bruke i tilpasset opplæring. De fleste koster penger, men man kan prøve det ut i 30 dager først. Da får man virkelig testet ut om det er verdt å bruke penger på. Noen av disse programmene er: CD-ORD, LingDys/LingRight, TextPilot og Inspiration(trykk på navnene for å komme til deres nettsider).

Tilpasset opplæring er en utfordring, men IKT som hjelpemiddel gjør det allefall ikke vanskeligere.

Digital kompetanse

På forumet inne på norsknettskole hadde Anne-Lise lagt ut en link fra Delte meninger. Den finner du her. Mens jeg leste artikkelen kom jeg til å tenke på de nye utfordringene vi har med tilpasset opplæring i forhold til digital kompetanse. (Det var vel ikke det artikkelen handlet om, men det var dette jeg kom til å tenke på.)

Det er viktig med tilpasset opplæring ved opparbeiding av digital kompetanse. Jeg tror at det som lærer er lurt å ha tabellen til Krumsvik om Digital Danning (finner tabellen i leksjonen Sosial Web 1, s. 8. Hvis det er noen som leser bloggen som ikke er student på DKL, finner du tabellen i Otnes sin bok: Å være digital i alle fag. Siste kapittel i boka er skrevet av Krumsvik) i bakhodet, for å kartlegge elevenes digitale kompetanse. Har læreren kompetanse om hvor elevene ligger i denne tabellen, har han mulighet for å dele inn i grupper i klassen etter dette. Ved å blande ulike nivåer i en gruppe når man bruker digitale verktøy for å nå faglige mål, har de med sterk digital kompetanse mulighet for å brukes som støttende stillas (Bruner) for elevene med mindre digital kompetanse.

Utfra dette ser jeg Krumsvik sin modell som nyttig for å kunne opparbeide digital kompetanse hos elevene, på en best mulig måte.

Prezi - en del av den digitale arena

title on Prezi

Jeg har prøvd meg på Prezi. Dette går virkelig Power Point en høy gang. Jeg har også akkurat prøvd Glogster (forrige innlegg). Nyttig det også(passer kanskje bedre til å lage en slags veggavis og slikt), men fremvisningen av en Prezi er meget innbydende. Dette skal brukes i undervisningen!

Sammensatte tekster

Da jeg leste leksjonen "Barn og unges digitale arena 1" brukte jeg Glogster til å ta notater. Vet ikke om jeg synes dette er den beste måten å bruke Glogster på, men det er mange andre alternative bruksmåter. Et fancy alternativ til Power Point, som jeg tror elevene vil sette pris på ved gjennomgang av nytt stoff, eller som oppsummering av undervisning.

Link til min første Glogster her.

På nett finnes det mange forskjellige sider hvor man kan lage sammensatte tekster. Enten ved bruk av ett program/nettsted, eller ved å sette sammen elementer fra flere. I forrige innlegg ser dere en oversikt over slike program/nettsted ved å klikke på linken til mitt tankekart på Mindomo.

Tankekart

Jeg valgte å bruke tankekart til å ta notater til neste leksjon, sammensatte tekster. Jeg har ikke brukt tankekart på denne måten tidligere. Har ikke jobbet noe særlig med digitale tankekart tidligere heller. I etterkant er jeg nå imponert både over det digitale aspetet over det, og nyttigheten i et slikt kart ved notattaking. Link til mitt tankekart her

En Wiki er opprettet.

Min gruppe og jeg har laget en Wiki med våre tanker angående nettsamfunn. Link til denne her: http://dkl102gruppe8.wikispaces.com/. Denne Wikien ble til gjennom samarbeid på Skype og på selve Wikispacet. God lesing!

Sosial Web i undervisningen

Inntoget av sosiale web, eller Web 2.0 (link til forklaring av begrep) som det også kalles, har gitt oss nye måter å være sosiale på. Vi kan snakke med mange samtidig, høre på samme musikk, se samme bildene mens vi kommenterer dette, mens vi samtidig er alene. Datamaskinen gjør at vi kan velge om vi vil kommentere utsagn eller la være, om vi vil være tilgjengelig eller ei. Kan man i undervisningssammenheng dra nytte av disse ressursene? Jeg vil videre i dette innlegget se på noen av nettsamfunnene som finnes, komme med eksempler til bruk av dem og se på positive og negative sider med disse.


Facebook
Eksempler på bruk:

• lage quiz som publiseres på egen gruppe for klassen
• kollokviegrupper med egne grupper (åpne eller lukkede)

-Fordeler:

• aktuelt for elevene siden mange allerede har en konto lagres på nett, ergo tilgjengelig der hvor man har tilgang på nett
• motivasjonsfaktor å drive med noe som elevene bruker i fritiden
• gjøre elevene bevisst på fordeler og ulemper med bruk av Facebook på fritiden

-Ulemper:

• Noen har ikke konto fra før, og man må da opprette en. Som lærer må man da ta for seg kildekritikk og dilemma man kan komme ut for på Facebook.
• Nettsamfunnet alle medlemmer har mulighet for å opprette grupper og arrangementer. Det er ikke satt begrensninger for dette, og man kan invitere og utelukke personer fra gruppene og arrangementene.

Del og Bruk
Denne er beregnet som en ressursbank for lærere og faller derfor litt utenom som bruk sammen med elevene, men man kan opprette egen Wiki i klassen. Den kan opprettes og brukes på ca. samme måte som Del og Bruk.

Wiki

• spaces
• pedia: finn et tema som ikke er omhandlet på wikipedia (eller noe som er ufullstendig omhandlet)skriv om dette og publiser på wikipedia (må lages profil for elevene)

-fordeler:alle kan være forfattere i et (nett)leksikon, ansvar for andres

-ulemper: feilinformasjon kan forekomme og kritisk bruk av kildene er derfor essensielt


You Tube
Elevene kan ved å opprette egen konto (eventuelt opprette en klassekonto), legge ut filmklipp på Youtube. Dette kan være en fin måte å vise frem ferdige produkt som elevene har produsert. Det kan være filming av fremgangsmåter på forskjellige temaer klassen har. F. eks : Vi lager en steinalderby.


Netvibes for klassen, eller skolen. Med tilpasset/aktuell informasjon og oppgaver til klassene.

På nett florerer det med ressurser vi kan bruke i undervisningssammenheng. Utfordringen er å finne matnyttige områder å bruke ressursene. Ved å bruke nettsamfunn i undervisingen, må man huske på at elevene gjerne kan vel så mye som deg om ikke mer. Se på dette som en fordel. La elevene lære hverandre, og deg. Men bruk ikke dette for å lære deg data, men som et hjelpemiddel for å nå faglige mål.