Bruk av digitale bilder i skolen

Picasa er et fint bilderedigeringverktøy for bruk i skolen. Man kan laste ned Picasa 3 til maskinen, eller laste opp bilder til nettalbum.





                                                                                 
Ved bruk av Picasa nettalbum har du ikke samme redigeringsmulighetene som ved bruk av programmet Picasa 3. Men hvis du i tillegg til nettalbumet oppretter en Picnic konto, får du tilgang til å redigere dine bilder som ligger på Picasa nettalbum (eller andre album som Facebook, MySpace osv.) Veldig snedig!


Da er programmene på plass, så er det bare å sette igang å bruke det :)

Begrepet stjeling er utvidet!

Etter at internett har blitt allemannseie har vi fått mange nye utfordringer å ta stilling til. Å stjele fra andre er noe alle barn vet er galt. Men hva med å "låne" bilder, musikk og filmer fra nett da? Er det stjeling? Ja, det er det. Dette er noe man i skolen må opplyse om. Undervisning der man tar opp dilemma om hvordan man kan bruke bilder og andre filer fra nett, bør gjennomføres allerede på småtrinnet (tilpasset dem selvfølgelig). Hvis barna allerede har begynt å "låne" fra nett, er trenden vanskeligere å snu enn hvis de ikke har gjort det før.

Det finnes mange fine nettsider som tar tak i akkurat dette. Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet har utviklet en fin nettside for barn fra 9 år og oppover. Her er det undervisningsopplegg som legger opp til diskusjon rundt temaet nettvett. Videre har Medietilsynet en nettside rettet mot barn,foreldre og lærere. Her finnes flere ressurser med rådgiving om nettbruk. I tillegg har UniNett ABC i samarbeid med elevorganisasjonen Elev.no og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en nettside om personvern og dilemma man kommer bort i på internett. Dette er noen av sidene jeg har vært innom i forbindelse med undervisning om nettvett. Det finnes helt sikkert mange flere. Men jeg synes disse sidene er nyttige for bruk i skolen, og som oppslagsverk hvis man er i tvil om det man gjør er riktig.

Bruk av lyd i skolen

Lydinnspilling og lydredigering er noe man kan bruke i alle fag.Her er det bare å bruke fantasi og kreativitet. Jeg har nå prøvd programmet Audacity, og dette er et kjekt program for lydopptak og for lydredigering. Dette kan gratis lastes ned på nett. Programmet har også norsk språk, noe som er veldig hendig ved bruk i skolen.

Her kommer jeg med ett par eksempler på bruk av lyd i undervisningen:

Valg
Foreta et politisk valg på skolen. Man kan her involvere alle klasser på forskjellige plan. Elevene kan lage sine egne politiske partier hvor de legger fram sine hjertesaker og reklamerer for det de tror på. De politiske partiene fører en valgkamp og prosjektet ender i et valg med avstemming. Dette er et prosjekt som naturlig vil falle inn under faget samfunn, men ved å utvide prosjektet kan man bruke det som ett tverrfaglig prosjekt. Hva med å intervjue en valgkandidat om temaer som interesserer han/henne? Kanskje han liker å lage mat, eller å fiske eller å skrive dikt.

Radioprogram

Radioprogram med nyhetssending, underholdningsprogram, reklame og diskusjoner er noe man kan lage ved hjelp av Audacity i en klasse. Hele klassen iverksettes på forskjellige områder (Vi behøver en nyhetsanker, en programleder for underholdningen (kanskje flere underholdningsprogram og programledere), gjester i underholdningsprogrammet, noen er reklameopplesere og i diskusjonsprogrammet må man ha en leder og flere parter (for og imot et emne). Det vil også være behov for journalister til programmene, man kan her intervjue personer internt på skolen og i lokalsamfunnet. Dette blir et undervisningsopplegg over lengre tid, hvor man planlegger, utformer, gjennomfører opptak og redigerer innspilling. Ved å legge opp til et radioprogram vil det være mulig å trekke inn alle fag i prosjektet. Man kan spille inn sanger i musikkfaget, lage reklame i norskfaget, lage en matrett i mat og helse (viktig med god forklaring) og så videre. 

Dette var kun 2 eksempler, man kan jo gjøre mye annet. Opplesing av selvlaget eventyr med bakgrunnsmusikk for eksempel. Her er det bare å prøve seg frem! 

Regneark

Tidligere har jeg brukt regneark til å sette opp regnskap, statistikk og sannsynlighet. Alt i matematikkfaget. Jeg har nå lært meg HVIS-funksjonen i Excel og har skjønt at man har uante muligheter ved bruk av regneark! Til venstre her ser du en test jeg har lagd for 2.trinn i RLE. Tidkrevende å lage den første, men skal du lage en til kan du bruke den første og endre på den. Dette er noe elevene kan jobbe alene med. I 2. trinn er muligens alenejobbing litt vanskelig, men for de faglig sterke elevene går dette bra. Høyere opp i trinnene vil dette være noe som elevene kan gjøre uten hjelp fra lærer. Hva med å sette dette som en oppgave i stasjonsundervisning? Regneark kan brukes i alle fag, det er kun lærerens fantasi og kreativitet (+ digitale kompetanse) som setter grenser for hva man kan bruke dette til. Jeg har iallefall oppdaget muligheter for å bruke regneark i fag utenom matematikk!

Samskriving

Hva er så samskriving? Dette var noe jeg misforstod i begynnelsen av studiet. Samskriving er ikke bare sammarbeid om en tekst. Samarbeidet skal foregår "live". "Samskriving inneber ein kontinuerlig skrive- og responsprosess" (Eritsland 2004:113). For å få til naturlig bruk av en slik samarbeidsmåte vil man få nytte av å bruke ressurser som GoogleDocs(jeg har skrevet om GoogleDocs i et tidligere innlegg) eller Etherpad.

Jeg har gjennom denne høsten samarbeid med 3 andre studenter ved DKL studiet. Vi har benyttet oss av GoogleDocs og Skype når vi har jobbet sammen. Vi har alle skrevet inn i ett Google dokument, samtidig har vi brukt Skype som telefon. Dette har vært meget effektivt. Likevel har jeg noen betenkeligheter med bruk av GoogleDocs nå etter å ha brukt det en god del. Dokumentene har en tendens til å begynne å leve sitt eget liv der inne, noe som kan være ekstremt frustrerende. Understrekinger dukker opp, plutselig er det en annen skrifttype midt i teksten og store bokstaver tar seg tilrette hvor de ikke skal være. På grunn av dette har vi blitt nødt til å redigere deler av teksten som i utgangspunktet ikke så slik ut. Dette har muligens å gjøre med at GoogleDocs ikke er godt nok utviklet enda?

Men selv om jeg (og min gruppe) har opplevd små irritasjonsmoment i GoogleDocs, har jeg likevel fortsatt å bruke dette. Det er innmari kjekt siden alt ligger på nett og man kan jobbe fra flere PC'er i samme dokument uten å måtte sende dokumentet over mail og slikt. Derav vil jeg fortsette å bruke Google Docs, og krysser fingrene for at slike skjønnhetsfeil blir rettet opp i fremtiden:)





Eritsland, Alf (2004). Skrivepedagogikk - teori og metode. Oslo, Det Norske Samlaget.

Prosessorientert skriving med digitale hjelpemidler

I følge Kunnskapsløftet skal norskfaget "hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering"(Kunnskapsdepartementet 2006:41). Prosessorientert skriving har tradisjonelt sett  vært brukt i norskfaget. Men dette er en metode vi kan føre over til flere fag (Karlsen og Wølner 2006:65). For eksempel står det i Kunnskapsløftet  under faget naturfag, innen det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig at faget innebærer å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger (Kunnskapsdepartementet 2006:84). Å bruke prosessorientert skriving gjør at elevene må vurdere, gi og motta tilbakemelding. Prosessorientert skriving er en metode med flere stadier. I de forskjellige stadiene kan elevene ha konkrete fokus. Dette gjør at de slipper å tenke på alle aspektene innenfor teksten samtidig. Prosessorientert skriving deles inn i fem faser hvor alle punktente sees på som skapende. Stadiene er førskriving, utkast, revidering, tekstskriving og evaluering(Karlsen og Wølner 2006:62). Førskrivingsstadiet innebærer instruksjon og veiledning fra, i vårt tilfelle, læreren. Her vil det være naturlig med et tankekart, notering av stikkord og diskusjon blant elevene. I det neste stadiet vil det eleven har kommet frem til i første stadiet brukes som utgangspunkt for videre skriving. I dette stadiet kommer læreren inn og gir veiledning underveis, videre vil også respons mellom elevene også inngå her. I det tredje stadiet, revidering, kan man vurdere deler av teksten og i samarbeid med læreren finne ut hva som gjør teksten bedre. Dette kan for eksempel være å se på tekstens tegnsetting. Fjerde stadie er hvor tekstskrivingen kommer inn. "Utkastene danner grunnlaget for skriving av selve teksten" (Karlsen og Wølner 2006:63). Det kan også i denne fasen komme en veiledning fra lærer. Tilslutt kommer evalueringen. Nå skal det ferdige produktet vurderes. Denne vurderingen kan med fordel gjøres i flere varianter som egenevaluering(med hjelp av en voksen), respons fra medelever og lærervurdering(Karlsen og Wølner 2006:63).
Jeg husker fra jeg selv gikk på barneskolen at vi hadde prosessorientert skriving. Vi skrev alt for hånd. Vi skrev først et tankekart med ideer, videre skrev vi et første utkast av en tekst. Vi fikk respons på denne fra medelever, så skrev vi teksten på nytt i et 2. utkast. Videre en ny respons, fra læreren denne gang, så var det å sette igang å skrive det 3. utkastet. Dette var i seg selv en lærerik undervisning. Både det å utforme teksten etter å ha fått respons fra medelever og det å skulle gi konstruktiv respons er verdifull læring. Men all denne skrivingen for hånd var enormt med arbeid og meget tidkrevende. Den gang hadde vi en datamaskin (jeg vet iallefall ikke om at det var flere). Men i dagens skole er tilgangen på datamaskiner bedre, og innholdet på datamaskinene kan vel strengt tatt ikke sammenlignes med det det var den gang.

Det jeg skal frem til er at vi nå har mulighet til å utføre prosessorientert skriving med datamaskin som hjelpemiddel. Der har vi muligheten for å klippe og lime, flytte på tekst og så videre. Dette gjør skriving mindre tidkrevende, og behovet for å skriv om igjen det som allerede er bra, forsvinner.

Karlsen A.V og Wølner T.A (2006) Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1. utgave). Oslo, Gyldendal.

Kunnskapsdepartementet (2006)Læreplanverket for kunnskapsløftet- midlertidig utgave juni 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet.

 

Digitale bilder

Jeg har alltid syntes at bruk av effekter på bilder er facinerende. Jeg har speilreflekskamera selv, men må innrømme jeg omtrent utelukkende har brukt autofunksjonen. Etter leksjonen vi nå har hatt om digitale fotografier, har jeg tatt i bruk kameraet på nye måter. Jeg har trykt og trykt og funnet ut at autofunksjonen ikke leverer optimalt hele tiden. Jeg merket dette spesielt ved fotografering av nærbilder. Jeg prøvde både med auto og funksjonen nærbilde. Stooor forskjell. Jeg driver nå og leker meg med ISO og greier, men der har jeg fremdeles en laaang vei å gå. Men det blir.

Jeg tok bilder av mine nydelige roser her om dagen, og lekte meg med forskjellige format av disse på Picasa. Først redigerte jeg bildet med farger, skarphet og kontrast. Deretter beskjærte jeg og lagret dem i forskjellige format.
Dette er originalbildet

Dette bildet er redigert og midtstilt

På dette bildet har jeg prøvd meg på tredjedelsregelen. Synes denne var vanskelig, mulig jeg og har et motiv der regelen ikke kommer til sin rett....

Her har jeg endret til kvadratisk format (selv om dette ikke vises så godt her i bloggen (?). Og midtstilt motiv.

På dette bildet har jeg igjen prøvd med på tredjedelsregelen, denne gang i et kvadratisk bilde.












Denne oppgaven var meget lærerik, med tanke på bevisstgjøring av motiv, bakgrunn og forstyrrende elementer når man tar bilder. Samtidig hvordan man bruker blender og lukkeråpning og tilslutt hvordan redigere disse bildene. Jeg har lært masse gjennom denne leksjonen, men jeg må øve meg litt mer for å finne ut av denne tredjedelsregelen. Dette er fordi jeg ikke har funnet eksempel på hvordan det blir bedre enn midstilt selv enda. Men jeg ser det absolutt på andre sine bilder. Merkelig det der....