Bli en blogger!

Jeg har hatt flere stuntvisitter innenfor bloggverdenen. Men jeg har ikke blitt værende her over lengre tid. Det er kanskje nå dette skal snu? Å hvorfor skal jeg blogge?

Å ha et digitalt spor er viktig, har jeg lært gjennom moocen Smart læring. Man velge å ikke være digital. Men hva sier dette om deg? I følge Eva Bratvold gir man dacuttrykk for at man har noe å skjule. Hvorfor er du ikke her?

Å reflektere over min digitale stemme har vært en skikkelig aha-opplevelse. Jeg har konto på blogger, Facebook, Twitter, Google og alt mulig annet. Det vil altså si at jeg er der. Men jeg vises ikke. Sier ingen ting. Jeg ser andre der, følger med andre der. Bloggen min ble sist oppdatert i 2010 gjennom et annet studie innenfor digital kompetanse i skolen. På Facebook deler jeg artikler, liker andres bilder og gratulerer venner med dagen. Twitter-kontoen har kanskje 5 tweeter, og kontoen ble opprettet for maaaange år siden. Jeg er en som spiser av den digitale kaka, men bidrar ikke i bakingen.

Kanskje er det på tide å bidra til at baksten blir enda større? Jeg har iallfall nå postet mitt første blogginnlegg på 6(!!) år. Hurra for meg😅

Sammensatte tekster i skolen

Sammensatte tekster er en tekstform som har fått mer plass etter inntoget av internett. Kunnskapsløftet har som hovedområde innen faget norsk, en egen kategori om sammensatte tekster. Her forklares begrepet sammensatte tekste som "et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk" (Kunnskapsdepartementet 2006[online]). Begrepet går igjen i flere mål innen norskfaget på alle trinn. Samtidig er digital kompetanse en av de fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006 [online]). Disse målene kan vi kombinere ved hjelp av noen av de mange flotte verktøyene som ligger gratis og venter på oss på internett.

Nedenfor finner du linker til noen av verktøyene jeg har blitt kjent med i løpet av våren:

• Glogster (en digital veggavis, enkel å bruke, og mulighet for egen konto som lærer med oversikt over elevenes glogstere, du finner eksempel på en Glogster i et gamlere innlegg på bloggen)
• Prezi (presentasjonsverktøy i likhet med Power Point, enkel å bruke med oversiktlig verktøy, fremvisningen blir meget innbydende, du finner eksempel på en prezi i et gamlere innlegg på bloggen)
• Google Dokumenter (Dette verktøyet har jeg brukt gjennom hele studiet, både til samskriving og for å skrive individuelt. Opprett en googlekonto, og se over de forskjellige mulighetene du har her. De er mange!)
• Wikispaces (Her kan du opprette en egen wiki, hvor du lager den enkel eller omfattende. Eksempel på et wikispace finner du her)
• Blogger (lag din egen blogg, eksempel er bloggen du nå leser)
• Photostory (Last ned programmet på din datamaskin, og legg inn bilder, tekst og lyd. Du kan laste ned norsk versjon. Enkelt og oversiktlig verktøy, som med hell kan brukes også i barneskolen)

Siden studiet jeg nå går er "Digital kompetanse i læring (DKL 102)", har jeg lest en del teori om digitale verktøy og generell teori om digital kompetanse. I denne sammenheng vil jeg anbefale en av bøkene jeg har lest. "norskboka.no", skrevet av Leif Harboe er en knallgod bok. Den er informativ, lettlest og spennende. Skal du lese en bok om bruk av internett i skolen, velg denne!


Kilder:
Kunnskapsdepartementet (2006) 1 "Læreplanverket for Kunnskapsløftet [Online]. Tilgjengeleg frå:http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1001576&visning=2[lastet ned 23.april 2010]

Google Sites

I forbindelse med M2 oppgaven opprettet min studiegruppe og jeg en Google Site for bruk på 7.trinn om Vikingtiden. Klikk her for å se på nettstedet.

Vi har nå kommet til veis ende i dette studiet, og da passer vel linken som vi fikk i siste leksjon bra her ;)

Netvibes

I forbindelse med leksjonene om informasjonskompetanse har jeg laget et nav for 7.trinn ved hjelp av Netvibes. Dette er et kjekt verktøy å bruke som startside og utgangspunkt når man jobber med Internett. Dette gjelder spesielt for de skolene som ikke har en digital læringsplattform. Vår skole har ikke det, og jeg vil derfor prøve å benytte meg av Netvibes i undervisningen.

Fremside:










Fanen med temaet kildekritikk:











Fanen med temaet samfunnsfag:












Link til min Netvibes her.

Kildekritiske elever

Gjennom leksjonene om informasjonskompetanse ble vi kjent med Tord Høiviks artikkel om informasjonssøking, og kvalitetssikring av dette. Han mener ansvaret for kvalitetssikring av nettbaserte ressurser ligger hos voksne fagfolk. I tillegg mener han at undervisning i kildekritikk bør være konkrete oppgaver istedet for generell undervisning i temaet (Høivik 2008, s.35).

Jeg er enig med Høivik i det han sier om kvalitetssikring. Uerfarne nettbrukere ser ikke på informasjonen man finner på internett med samme kritiske øyne som en godt vant nettbruker. Derav må elevene få tilgang til linker og kilder ved hjelp av andre mer erfarne, før han selv slipper seg løs i internettverdenen. Det blir det samme som at vi svømmer med svømmeringer, før vi svømmer uten hjelpemidler.

For å hjelpe elevene på vei i nettverdenen, kan en utforming av et informasjonsnav være et godt verktøy. Et eksempel på dette er Netvibes, et gratis nav, hvor du kan lage din personlige startside til internett.

Etterhvert som elevene lærer seg teknikker for hvordan de skal finne pålitelige kilder, trenger ikke elevene samme rammene i undervisningen. Målet er at elevene selvstendig skal kunne utøve kildekritikk, men for å lære dette må vi hjelpe dem frem. Et eksempel er min egen Netvibes. Dette vil jeg si mer om i neste innlegg.

Kilder:
Høivik, T. (2008) Fire veier til kvalitet -Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1, 2008

Konstruksjonsbygging

I leksjonen "Tenkeverktøy 2" ble jeg introdusert for dataspillet Bridge Construction Set. Dette går ut på å bygge en bro med et gitt beløp. Broen skal bygges så billig som mulig, men den må i tillegg være konstruert slik at den er kjørbar. Dette testes etter du har bygd broen. Som du ser på bildet har jeg fullført en bro, og neders i bildet står det "TEST PASSED", altså har jeg bygd en bro som ikke raste sammen når toget kjørte over (dette er ikke første forsøk ;)).

I skolesammenheng vil dette være konstruktivt spesielt i naturfag. Elevene skal etter 4. årstrinn i dette faget innen teknologi og design kunne

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre (LK06)

Jeg ser for meg at dette vil passe godt inn som en del av et prosjekt i naturfag, hvor man har kort og enkel teori om konstrukjoner, konstruerer et byggverk med hendene og konstruerer broer ved hjelp av Bridge Construction Set. Gjennom konstruksjonene samtaler man om hva man lager (hypotese, gjennomføring, konsklusjon).

Forskning Viser Nr. 7 viser til utfordringer lærerne har ved å integrere dataspill i skolen. For å lykkes med dataspill i skolen må noen punkt være tenkt gjennom i følge Forskning Viser Nr.7. Disse er:

• Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
• Spillene tilpasses elevsammensetning.
• Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
• Det må være gode læringsrammer.
• Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg.

Man må videre tenke gjennom hva elevene skal lære gjennom spillet, hvordan man skal benytte det i undervisningen og hvordan skolen forholder seg til dataspill i undervisningen.


Kilder:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Online] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf [Lastet opp 26.mars 2010]

IKT og tilpassa opplæring

I følge Kunnskapsløftet har alle elever krav på tilpasset opplæring (LK06). Dette stiller krav til lærernes undervisning. Læreren skal se den enkelte elev og den totale gruppe. Kan vi med hjelp av IKT enklere praktisere tilpasset opplæring? Ja, vil jeg som DKL-student absolutt påstå. Jeg ser IKT som et hjelpemiddel hvor lærer har mulighet til å differensiere undervisningen. Dette på alle nivå som Kunnskapsløftet krever:

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og
utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse (LK06).

IKT kan også fungere som en god motivasjonsfaktor for elevene i undervisningen. Dette er en mulighet for de å bringe kunnskaper de har fra fritiden inn i skolens arena. I tillegg er dette en gylden muligehet til å reflektere over egen IKTbruk og egen nettvettpraksis for elevene.

I høst lagde jeg en RLEtest i Excel, denne kan godt brukes som hjelpemiddel i undervisningen for at elevene kan sjekke sin egen kunnskap. i en slik sammenheng ville hver enkelt elev hatt en egen og konkret oppfatning av egen kunnskap. Dette er likevel en noe enkel måte å bruke IKT på, det finnes mange andre muligheter for å bringe IKT inn i undervisningen med tanke på tilpasset opplæring. I leksjonen om tilpasset opplæring fulgte en tabell over ressurser man kan bruke i tilpasset opplæring. De fleste koster penger, men man kan prøve det ut i 30 dager først. Da får man virkelig testet ut om det er verdt å bruke penger på. Noen av disse programmene er: CD-ORD, LingDys/LingRight, TextPilot og Inspiration(trykk på navnene for å komme til deres nettsider).

Tilpasset opplæring er en utfordring, men IKT som hjelpemiddel gjør det allefall ikke vanskeligere.