Prosessorientert skriving med digitale hjelpemidler

I følge Kunnskapsløftet skal norskfaget "hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering"(Kunnskapsdepartementet 2006:41). Prosessorientert skriving har tradisjonelt sett  vært brukt i norskfaget. Men dette er en metode vi kan føre over til flere fag (Karlsen og Wølner 2006:65). For eksempel står det i Kunnskapsløftet  under faget naturfag, innen det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig at faget innebærer å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger (Kunnskapsdepartementet 2006:84). Å bruke prosessorientert skriving gjør at elevene må vurdere, gi og motta tilbakemelding. Prosessorientert skriving er en metode med flere stadier. I de forskjellige stadiene kan elevene ha konkrete fokus. Dette gjør at de slipper å tenke på alle aspektene innenfor teksten samtidig. Prosessorientert skriving deles inn i fem faser hvor alle punktente sees på som skapende. Stadiene er førskriving, utkast, revidering, tekstskriving og evaluering(Karlsen og Wølner 2006:62). Førskrivingsstadiet innebærer instruksjon og veiledning fra, i vårt tilfelle, læreren. Her vil det være naturlig med et tankekart, notering av stikkord og diskusjon blant elevene. I det neste stadiet vil det eleven har kommet frem til i første stadiet brukes som utgangspunkt for videre skriving. I dette stadiet kommer læreren inn og gir veiledning underveis, videre vil også respons mellom elevene også inngå her. I det tredje stadiet, revidering, kan man vurdere deler av teksten og i samarbeid med læreren finne ut hva som gjør teksten bedre. Dette kan for eksempel være å se på tekstens tegnsetting. Fjerde stadie er hvor tekstskrivingen kommer inn. "Utkastene danner grunnlaget for skriving av selve teksten" (Karlsen og Wølner 2006:63). Det kan også i denne fasen komme en veiledning fra lærer. Tilslutt kommer evalueringen. Nå skal det ferdige produktet vurderes. Denne vurderingen kan med fordel gjøres i flere varianter som egenevaluering(med hjelp av en voksen), respons fra medelever og lærervurdering(Karlsen og Wølner 2006:63).
Jeg husker fra jeg selv gikk på barneskolen at vi hadde prosessorientert skriving. Vi skrev alt for hånd. Vi skrev først et tankekart med ideer, videre skrev vi et første utkast av en tekst. Vi fikk respons på denne fra medelever, så skrev vi teksten på nytt i et 2. utkast. Videre en ny respons, fra læreren denne gang, så var det å sette igang å skrive det 3. utkastet. Dette var i seg selv en lærerik undervisning. Både det å utforme teksten etter å ha fått respons fra medelever og det å skulle gi konstruktiv respons er verdifull læring. Men all denne skrivingen for hånd var enormt med arbeid og meget tidkrevende. Den gang hadde vi en datamaskin (jeg vet iallefall ikke om at det var flere). Men i dagens skole er tilgangen på datamaskiner bedre, og innholdet på datamaskinene kan vel strengt tatt ikke sammenlignes med det det var den gang.

Det jeg skal frem til er at vi nå har mulighet til å utføre prosessorientert skriving med datamaskin som hjelpemiddel. Der har vi muligheten for å klippe og lime, flytte på tekst og så videre. Dette gjør skriving mindre tidkrevende, og behovet for å skriv om igjen det som allerede er bra, forsvinner.

Karlsen A.V og Wølner T.A (2006) Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1. utgave). Oslo, Gyldendal.

Kunnskapsdepartementet (2006)Læreplanverket for kunnskapsløftet- midlertidig utgave juni 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet.